Torskereguleringene 2021 -Vinnere og tapere

av Torbjørn Trondsen Kystens Tankesmie AS

Innledning

Fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen skriver i sin pressemelding 22.12.20

Reguleringene for 2021 er første året vedtakene i Kvotemeldingen skal iverksettes. Reguleringene innebærer en viss omfordeling av ressurser fra den havgående flåten til kyst. Samtidig har regjeringen fulgt opp Stortingets vedtak om at ressursfordelingen ikke skal endres vesentlig. Størrelsen på kvoten til åpen gruppe beregnes som en fast andel av totalkvote for å sikre en mer stabil kvoteandel til denne gruppen. I 2021 innfører vi en fast fordeling på 32 prosent til trålflåten og 68 prosent til konvensjonell flåte. Dette innebærer en viss styrking av konvensjonell flåte i 2021. Åpen gruppe får 6,12 prosent av norsk torskekvote. For å følge opp stortingets vedtak om å ikke innføre vesentlige endringer, trekkes gruppen fra konvensjonell flåtes andel. I det følgende skal vi undersøke påstandene.

Vurderinger

(1) Oppfølging av Stortingets intensjoner. Tilgjengelige kvoter i fiske etter torsk, hyse og sei 2021 14% høyere i torskeverdi enn i 2020. Dette kunne gi myndighetene rom for omfordeling av kvoter i tråd med havressurslovens §1. Men vi kan konstatere at kvoteregulering for 2020 ikke har noen begrunnelser til Havressurslovens § 1 om å «sikre ei berekraftig og samfunnsøkonomisk lønsam forvaltning av dei viltlevande marine ressursane … og å medverke til å sikre sysselsetjing og busetjing i kystsamfunna». Fordelingen har heller ingen referanser til Riksrevisjonens rapport og Stortingets vedtak som slår fast at lovens formål om samfunnsøkonomisk lønnsomhet, sysselsetting og bosetting er et selvstendig mål som ikke skal underlegges bedriftsøkonomiske prioriteringer for de etablerte kvotemottakerne.

(2) Kvotestabilitet prioritert. Departementet har derimot lagt ensidig vekt på stortingets vedtak om å opprettholde en stabilitet mellom de tradisjonelle kvotegruppene, uavhengig av andre mål om samfunnsøkonomisk bidrag for sysselsetting og bosetting. Påstanden om at det er gjort en viss omfordeling fra den havgående flåten til kyst holder ikke. Tabell 1 viser at kvoteandelen til trål og konvensjonell-hav er redusert med 0,4 prosentpoeng. Men når den store kystfiskekvoten tas med som er overført til «Stor kyst» fartøy over 28 meter (55 tusen tonn TEK i 2019 som øker i 2021, se nedenfor hjemmelslengde 21-28m), taper kystfiskeflåten kvoteandeler også i 2021. Fiskeri- og sjømatministeren tviholder fortsatt på en fordeling mellom trål (32 prosent) og konvensjonelle fartøygrupper (68%). Det må være på tross av kunnskapen om at det samfunnsøkonomiske hovedskillet går mellom en havfiskeflåte som i stor grad leverer fangstende uforedlet for direkte eksport ut av landsdelen ( hele 47% ble landet frosset for eksport uforedlet ut av landsdelen i Norges Råfisklag 2019) og kystfiskeflåten som lander fisk fersk til foredling til de kystsamfunn som er tilgodesett i Havressursloven.

(3) Rekrutteringskvoter. Det tas ut fra kystfiskegruppen tilsvarende 1 prosent av totalkvoten for torsk, som overføres til en egen rekrutteringsordning for unge fiskere. Tiltaket er jo godt i seg selv, men hvorfor belastes ikke havfiskeflåtens andel for slike rekrutteringskvoter?

(4) Agnkvoter. Kvoter av sild (250 tonn), makrell (650 tonn) og sei (250 tonn) som går til lineegning er en halvering i forhold til 2020. Det antydes også at kvoten senere vil falle bort. Fiskeriministeren uttrykker i Regjeringens pressemelding at han ikke forstår begrunnelsen for å tildele denne kvoten. Da kan det opplyses at line er det mest ressursvennlige redskapet vi har som gir den beste råstoffkvaliteten som etterspørres i markedene. Kystlineflåten fisket om lag 9% av totalfangstene i torskefisket, mens den havgående lineflåten sto for 13%. Agnkvoten som administreres av Fiskernes Agnsforsyning sikrer at kystfiskerne i de mange fiskevær langs kysten får tilgang på agn av rett kvalitet uten å betale ressursrenta til de rederne som fisker kvoten for deres regning. Finnes det noen bedre samfunnsøkonomisk begrunnelse?

(5) Papirkvoter. I tillegg tildeles det betydelige mengder «papirkvoter» til fartøygrupper som ikke har kapasitet til å fiske dem. Dette gjelder spesielt hysekvota, hvor hele 23 prosent ikke var fisket per uke 50 i 2020. Kystfiskeflåten under 11 meter har bare fisket 52 prosent av sin kvote. Årsaken til dette er blant annet at struktureringsgraden i hele flåten er blitt så stor at rederne kan prioritere de mest verdifulle fiskeslagene og la være de mindre økonomisk interessant fiskeslag som hyse. I tillegg har de minste fartøyene under 11 meter i liten grad hyse tilgjengelig i fangstbar avstand fra sin base.

(6) Overføring mellom gruppene. For 2021 har fartøy med hjemmelslengde på 21-28 meter (hovedsakelig stor kyst/havfiskefartøy over 28 meter) – som den eneste gruppen -fått øket sin kvoteandel med 3,8 prosentpoeng – hovedsakelig i form av en økning på 28 000 tonn hyse – uten noen nærmere begrunnelse. Årsaken er trolig et forsøk på å få fisket opp de tilgjengelige hysekvotene.

Samlet vurdering. Alle disse reguleringsbestemmelsene bidrar til at struktureringspresset i kystfisket øker. Det blir mindre lønnsomt å fiske med den ressursvennlige lina som sikrer råstoffgrunnlaget til de mange fiskevær som i loven prioriterer. Det blir mer lønnsomt å fiske med havgående fiskefartøy som fisker med snurrevad og garn helt inn til fjordlinjene i konkurranse med den mindre kystfiskeflåten.

For å opprettholde havressurslovens formål må kvotene i større grad omfordeles til de prioriterte fartøygruppene som faktisk kan levere fangst i de tilgodesette kystsamfunn. Stabilitet i fordelingen på gruppenivå, kan oppnås ved bytte av kvoter mellom gruppene, for eksempel ved at kystfiskeflåten under 21 meter som ikke har fisket sine hysekvoter kan få byttet disse inn i torskekvoter omregnet i torskeverdier (torskeekvivalenter).