6 VIKTIGE MOMENTER – VURDERT SOM SENTRALE I FISKERINÆRINGEN AV KYSTENS TANKESMIE
Av Arnold Jensen på vegne av Kystens Tankesmie
Innholdsoversikt
1. Riksrevisjonens rapport; «Kvotesystemet i fiskerinæringen 2004 – 2018, 28.04.20»
Riksrevisjonens konklusjon samsvarer med Kystens Tankesmie sine innspill ved at fiskeripolitikken i perioden har tappet fiskeriavhengige kystsamfunn for verdiskaping, sysselsetting og bosetting. Mer offentlig styring av fiskeripolitikken bl.a med hvilke fartøygrupper som tildeles kvote, vil justere kursen mer i henhold til Deltakerloven og Havressurslovens intensjon.
Er ditt parti enig i å prioritere mer samfunnsøkonomisk styring av kvotetildelingen med dette formålet?
2. Miljøaspektet og bærekraft
Dette har den siste tiden fått betydelig større fokus også i fiskerinæringen. Bl.a viser forskningsrapport gjengitt i The Guardian at bunntråling frigjør like mye karbon som det samlet gjør fra landveis trafikk og luftfart. Kvotetildelingen til de ulike fartøygruppene vil sterkt påvirke utslippene.
Er ditt parti enig i at dette er et aktuelt formål for norsk kvotepolitikk?
3. Strukturkvoter og hjemfall for disse
Ved inngåelse av ordningen med strukturkvoter forelå det en klar forståelse og forutsetning at kvotene skulle føres tilbake til sin opprinnelige fartøygruppe etter utgått periode. Gjennom perioden har imidlertid Solbergregjeringen vedtatt Kvotemeldingen og nye inndelinger (faktisk lengde i stedet for hjemmelslengde samt kvotefaktorer). Ved at rederi med utstrakt strukturering har gjort store investeringer, er det nå en komplisert tilbakeføring som foreligger. Alle bør hensyntas, med det mest rettferdige er at de som ikke har strukturert og har forholdt seg til vedtatt forutsetning, ikke blir rammet mest. Det normale er at den som er mest risikovillig, også tar konsekvensen av det. Det taler for at det beste grunnlaget for å tilfredsstille flest mulig, er å beholde hjemmelslengden (ikke innføre den foreslåtte nye lengdeinndelingen). Tilbakeføringen må hensynta behovene til både gruppe 1 og gruppe 2.
Er dette i samsvar med ditt parti sitt syn på tilbakeføring av strukturkvotene?
4. Pliktordningen for trålere
Jfr. NFD sitt høringsnotat om å endre pliktordningen til en Tilbudsplikt med en annen prisfastsetting av trålråstoffet til å bli lik dynamisk minstepris tilsvarende den for kystflåtens landinger. Den foreslåtte prisjusteringen vurderes som et skritt i riktig retning for å imøtekomme landindustrien. Det foreligger imidlertid elementer i den nye ordningen som vil stride mot forordningene i EØS-avtalen (videresalg i kjøpeleddet). Det taler for at norske ordninger som ikke omfattes av EØS-avtalen heller brukes som verktøy for å styrke innenlands bearbeiding. Mer aktiv offentlig styring av kvotetildelinger er et aktuelt grep her.
Kan dette være mer aktuelt for ditt parti enn den nye Tilbudsprisordningen?
5. Kvalitet ved landing og fiskeadferd
Råstoffkvalitet har vært et viktig tema i alle år. Det har imidlertid ikke blitt noen forbedringer i tråd med intensjonene. En viktig grunn til det er at kvanta som landes er blitt betydelig større med nye større fartøy og ditto redskap. Dessuten haster disse supereffektive båtene fra det ene fisket til det andre for å rekke å ta opp sine dyrt innkjøpte kvoter. Nofimarapport konkluderer med at dersom kvalitet skal forbedres, bør hvert fartøy få en kvantumsbegrensning pr. tur. Fangstadferd bør i langt større grad kobles opp mot en samfunnsplikt og styres dersom kvaliteten skal bli bedre og landanleggene skal kunne videreselge kvalitetsvarene for høyere pris og verdiskaping.
I fall statlige incentiver medfører dårligere vilkår for drift av trålere eller at kundene i det internasjonale markedet avstår fra kjøp av trålfanget fisk ut fra miljøhensyn, bør offentlige ordninger legge til rette for en flåte som har bedre fiskeadferd. Store kystfartøy kan via offentlig styrte fiskeadferdskriterier være et miljømessig bedre alternativ enn dagens bunntrålfiske.
Inngår dette i ditt parti sitt formål og tiltak i fiskeripolitikken?
6. Miljøteknologiordning – ny bebudet høringsrunde om lukkede anlegg i sjø – SJØFLO
Vekst i norsk lakseoppdrett har de siste årene stagnert pga miljøproblemer (spesielt lus). Parallelt med denne stagnasjonen viser enkeltaktørers drift i SJØFLO og Nofima sin forskning lovende resultater. Oppdrett uten lusproblem betinger lukking der driften eliminerer utslipp av sedimenterbart avfall (faeces og fôr), tungmetaller og rømt fisk. Denne type konsesjoner er lenge etterlengtet av opinionen og andre næringer inkl. leverandørindustrien. Tildelingen bør gjøres gunstig da SJØFLO krever store investeringer. For størst mulig mangfold og muligheter for SMB-segmentet, bør hvert prosjekt sin kvalitet/egnethet være bestemmende og ikke en auksjonsprisordning som favoriserer de mest kapitalsterke. Videre vekst i oppdrettsnæringen bør skje i lukkede anlegg.
Er dette i samsvar med ditt parti sitt syn på utviklingen i havbruksnæringa?
Støtt vårt arbeid for en levende kyst. Gi engangsbidrag til Kystens Tankesmie.
Vi søker sponsorer som deler vår interesse om å sikre næringsvirksomheten på en levende kyst.