Barentshavet som oppdrettsanlegg for torsk

Hvorfor fisker vi småtorsk

I og med at all torsk kommer svømmende for egen maskin til land, er altså torsken gjennomsnittlig 2 kilo større og 2 år eldre i kystfiskeflåtens fangst enn den som tas med trål i Barentshavet. Hvilken rasjonalitet ligger bak dette? Det er ingen fiskeoppdretter som slakter fisken på 2 kilo, vel vitende om at verdien blir mye høyere ved å la fisken vokse til 4-5 kilo. Den samme verdiøkningen finner vi i villfisknæringen, men likevel fiskes det svært mye fisk helt ned til lovlig minstemål på om lag 800 gram. Det antas også at 5-10 prosent av trålfangstene består av fisk som er under minstemålet som heller ikke blir registrert i fangststatistikken. Tallene var beregnet av havforskerne Valdemarsen og Nakken og presentert i en rapport fra 2004 fra en kommisjon nedsatt av Fiskeridepartementet ledet av politiadvokat Arnt-Erik Oust i Sunnmøre politidistrikt. Rapporten har ikke senere ført til noen synlig reaksjon fra departementet. Tvert imot ble minstemålet for torsk satt ned for 10 år siden som også reduserer ressurskontrollens muligheter for å stenge fiskefelt med mye innblanding av småfisk.

Ferskfisktrålerne som forsvant.

Motivasjonen for dette uøkonomiske fangstmønsteret var knyttet til investeringer i en ferskfisktrålerflåte som skulle forsyne landanleggene med råstoff utenom de sesongene hvor torsken ble fangstbar for kystfiskeflåten.  Dette har forandret seg etter at trålerflåten de siste årene praktisk talt ikke leverer noe fangst fersk til norske fiskeforedlingsanlegg, med sender småfisken til utenlandsk foredling.  Spørsmålet blir da om verdiskapingen kan økes om hele og eller deler av fangstene av torsk flyttes til kystfiskeflåten hvor gjennomsnittsvekten på de samme individene øket med 2 kilo og landes som råstoffbase for fiskeindustrien på kysten.

Økonomi og arbeidsplasser i å fiske med kystfiskefartøy

I det følgende har jeg med utgangspunkt i fangstene for torsk i 2019, laget en beregning over de økonomiske virkningene av å overføre torskekvoter fra trålerflåten til kystfiskeflåten.

I beregningen er det tatt hensyn til at det fiskes 7,5% flere individer enn det som kommer inn i fangstatistikken for trål samt at det er en naturlig dødelighet i antall individer med 20 prosent (M=0,2) for hvert års tilvekst (som er vanlig i havforskernes bestandsmodeller).

Beregningen viser at fangstene av torsk ut fra 2019 data, ville øke med 21 prosent eller 64 mill. kg om de hadde vært tatt med en gjennomsnittsvekt på 4,2 kilo som i kystfisket sammenlignet med dagens trålfanget fisk på 2,2 kilo. Dette ville gitt en verdiøkning på omlag 1,5 milliarder kroner som tilsvarer en økning på 23 prosent av omsatt verdi eller 4,90 kr per kg.  Om man overfører hele torskekvoten over til kystflåten ville dette gitt grunnlag for 2100 arbeidsplasser etter fratrekk av arbeidsplassveksttapet i trålflåten.

Hva kan gjøres?

Det presenterte regnestykket omhandler bare torsk, som utgjør 37 prosent av trålernes totalfangst.  Tilsvarende regnestykker bør gjøres av fiskerimyndighetene for alle fiskebestandene som grunnlag for en strategi for øket verdiskaping av de norske fiskeriene og på kysten. Men fiskerimyndighetene har vært tilbakeholdne med å gjøre slike vurderinger på samme måte som enhver fiskeoppdretter ville gjøre for å få mest mulig verdiskaping av sin fiskebestand? Her bør Stortinget gi et klart signal om at verdiskapingsanalyser skal legges til grunn for all forvaltning av fellesskapets fiskeressurser.

Tilgangen på fersk fisk til kysten kan sikres ved å overføre kvoter fra trålfisket til den helårsdrevne kystfiskeflåten. Her har det skjedd en sterk utvikling de siste årene hvor kystfiskeflåten særlig over 15 meter i stor grad kan fiske hele året og sikre råstoff til stabile industriarbeidsplasser på land. I tillegg kan en slik prosess understøttes av en kraftig heving av minstemålet for hvor små fisk som er tillatt å fange. Dette vil også gi Fiskeridirektoratet et bedre verktøy for å stenge fisket på småfisk i viktige oppvekstområder i Barentshavet.