Råfisklagets Samfunnsansvar

Av professor Torbjørn Trondsen, Kystens tankesmie AS.

Norges Råfisklag har ansvaret for omsetning av fangstene fra de leveringspliktige trålkvotene. Laget bærer et betydelig ansvar for at fangstene ikke anvendes til verdiskaping og arbeidsplasser i de kystsamfunnene i nord som er tilgodesett gjennom fiskerilovgivningen.  Formålet med disse leveringspliktige kvotene er ifølge forskriftene «å sikre anlegg som bearbeider fisk stabil råstofftilførsel fra torsketrålflåten», mens mindre enn 10 prosent av det leveringspliktige trålfangstene landes fersk til foredling i de fiskevær hvor de har leveringsplikt.  Dette er blitt resultatet av den praksis Råfisklaget følger ved fastsetting av priser på den leveringspliktige ombordfrosne fisken.

Råfisklaget skal ifølge sine egne vedtekter, ved organisert førstehåndsomsetning sikre fiskernes inntekter og bidra til en bærekraftig og lønnsom verdiskaping i norsk fiskerinæring. Fastsetting av prisen skal skje etter de fastsatte forskrifter.

Kjøpere som ikke aksepterer denne fastsatte prisen, får heller ikke tilgang på råstoff i sin produksjon. Den fastsatte prisen på ombordfrosset fisk ligger for tiden mellom 42 og 45 prosent over den ordinære minsteprisen som gjelder for all fersklandet fisk fra kystfiskeflåten forøvrig. Nå betales det høyere priser på all fisk enn den fastsatte minstepris. Dette skjer gjennom forhandlinger på kaikanten mellom kjøper og fisker.  Men dette gjelder ikke for den ombordfrosne torsken som har leveringsplikt i mange fiskevær med mer enn en kjøper som i Vardø, Båtsfjord, Gamvik, Bø i Vesterålen, hvor prisen fastsettes administrativt 15 prosent høyere enn den delen av den leveringspliktige som landes fersk (bl.a. 1 april 2020).

Norges råfisklag har ikke hjemmel i den gjeldede leveringsforskriften til å fastsette priser for ombordfrossen fisk til kommuner med mer enn èn tilgodesett kjøper uten at bedriftene kan forhandle om prisen. På spørsmål til laget får vi svar at det er Departementet som har bestemt denne praksisen. Skriftlig dokumentasjon på dette er ikke kjent.

Denne praksisen som har utviklet seg med fastsetting av høyere priser på den ombordfrosne fisken enn den ferske, er en viktig årsak til at 90 prosent av den leveringspliktige trålfisken landes frossen uten å bli anvendt til verdiskaping på en regningssvarende måte i de fiskevær lovverket foreskriver.

 Råfisklagets praksis oppfyller således verken leveringspliktens formål om «å sikre anlegg som bearbeider fisk stabil råstofftilførsel fra torsketrålflåten», eller sitt eget formål om «å bidra til en bærekraftig og lønnsom verdiskaping i norsk fiskerinæring» om de ikke ekskluderer fiskeforedingsvirksomhet på kysten som en del av fiskerinæringen.