Av Torbjørn Trondsen, professor og Arne Luther, Kystens tankesmie AS.
I Norge kan vi årlig høste om lag 100.000 tonn hyse -hovedsakelig utenfor Nord-Norge. Hyse (kolje) er en fisk med et delikat, magert kjøtt og god bindingsevne. Den blir mye brukt i produksjon av fiskemat og er en viktig råvare i den klassiske retten «fish and chips» særlig i Storbritannia og USA.
Normalt er det slik i fiskemarkedene at forbrukerne foretrekker fisk av fersk kvalitet. Av hyseproduktene er fersk filet høyet verdsatt. I vinter ble fersk hysefilet eksportert til om lag 27 kroner kiloet omregnet i kvoteverdi (85 kroner i filetvekt). Men myndighetene fordeler likevel fangstkvotene av hyse slik at over 65 prosent overlates havfiskeflåten som rundfryser all fangst om bord for direkte eksport til utenlandsk foredlingsindustri -hvorav halvparten går til Kina, til en kvoteverdi på 5 kroner lavere enn for fersk filet.
Resten av kvotene landes fersk etter en sterk konkurranse på fiskefeltene blant den kystnære flåten, mens fisken er fangstbar nærmest land. Da overskygger landet kvantum alle andre hensyn. De kvotene de mindre fartøyene ikke klarer å fiske i den perioden fisken er tilgjengelig, overfører myndighetene til andre større fartøyer som kan fiske hysa med snurrevadtrål lengre til havs. Som en følge av denne reguleringsformen, landes det på kort tid et mye større kvantum av små hyse rundt minstemålet (800 gram) enn det foredlingsindustrien kan bearbeide kvalitetsmessig forsvarlig. Resultatet er derfor at kun 4-5% av de norske hysefangstene anvendes til fersk filet som gir de høyeste markedsprisene. Derimot skaper de store hysefangstene et sterkt tilbudspress i markedene slik at nærmere 30 prosent av fangstene eksporteres fersk rund ubearbeidet til europeisk industri til en kvoteverdi på 12 kroner kiloet (2020). I tillegg stilles det spørsmål om et slikt fiske av småfisk med snurrevadtrål er en bærekraftig høsting av bestanden.
For vel et år siden la Regjeringen frem en stortingsmelding om «Et kvotesystem for økt verdiskaping». Det kunne gi inntrykk av at myndighetene hadde intensjon om å bidra til økte verdiskaping av våre fiskekvoter. Men som daglig leder Jon-Erik Henriksen i Fiskarlaget Nord skriver i et nylig avisinnlegg[1], fører fiskerimyndighetenes forvaltning av hysefisket heller til verdiøding, hvor taperne er kystfiskerne som leverer den ferskeste fisken.
Fiskerimyndighetene synes å være uten blikk for konsekvensene kvotetildelingen har for fiskens verdiskaping, men bare opptatt av å få fordelt og oppfisket den tilgjengelige kvoten.
Fiskarlaget Nord ber i sin uttalelse om en endring av kvotefordelingen, slik at alle fiskerne som årlig får tildelt individuelle kvoter, kan bytte dem mellom seg verdi mot verdi. Et tilsvarende ønske er fremsatt av Kystfiskarlaget. Det betyr at kystfiskere som ikke klarer å fiske hele kvota før denne hysa trekker lengre til havs, kan bytte hysekvote med andre kvoter som er tilgjengelig for fangst nært kysten. På denne måten kan man roe ned og innrette fisket slik at kvaliteten og markedsverdiene blir best mulig. Slik kvotefleksibilitet ble også omtalt i Regjeringens kvotemelding, men støtte fra hele Stortinget så lenge slikt kvotebytte ikke bidrar til varige strukturendringer i kvotefordelingen mellom fartøygruppene.
For å sikre at fisken går til den beste anvendelsen, er det også helt nødvendig at myndighetene anvender flere virkemidler som ikke kommer i konflikt med vår tilknytning til EØS regelverket. Erfaringen med kvotebonus ved landing av levende hyse er lovende. Kvotebonus bør også kunne gis til foredling i Norge mens eksport av ubearbeidet fisk bør kvalifisere til kvotetrekk slik tiltaket praktiseres på Island. Slike reguleringsmekanismer kan stimulere til bruk av nye teknologiske muligheter innen fiskeindustrien, blant annet automatisering og nye metoder for frysing, tining av fisk uten kvalitetstap. Dette kan bidra til at fiskeindustrien i større grad kan utjevne råstofftilgangen og tilpasse produksjonen til de best betalte markedene med kontinuerlig drift med helårlige arbeidsplasser.
Men det er også behov reguleringer som kan sikre at mengden fisk som landes av hvert fartøy ikke overstiger fartøyenes tekniske kapasitet til å sikre den leverte kvaliteten.
Regulering av fisket dreier seg derfor ikke bare om fiskerinteresser, men også interessene til arbeiderne i fiskeindustrien som søker stabile arbeidsplasser, forbrukerne som etterspør fersk kvalitetsfisk, og fellesskapets interesser som ønsker en bærekraftig samfunnsøkonomisk verdiskaping langs hele kysten.
Spørsmålet er derfor om når Regjeringen og Fiskeriministeren skal ta alvorlig signalene både kystfiskerne og fra Stortinget om å fordele kvoter slik at markedstilbudet og verdiskapingen av fisken kan bli best mulig for kystfolket og forbrukerne? Årets gjennomføring av hysefisket bærer i hvert fall ikke noen tegn på at slike tiltak er på gang.
[1] https://fiskeribladet.no/nyheter/?artikkel=74161&fbclid=IwAR2tq8OTguGcYsjsreZiJ-vXlPk7HUfdZnvQPUNKpXgLR9r5731F_gfZlPE
Støtt vårt arbeid for en levende kyst. Gi engangsbidrag til Kystens Tankesmie.
Vi søker sponsorer som deler vår interesse om å sikre næringsvirksomheten på en levende kyst.